Ski over Alaska: Oppdatering
Ski over Alaska: Oppdatering
Anonim

For å øke bevisstheten om førstehjelpspersonell diagnostisert med PTSD, planlegger gjesteblogger Michael Ferrara å gå på ski 900 miles over Alaska, sør til nord, fra Stillehavet til Polhavet, med hunden Lhotse travende ved siden av seg. For å lære mer om Ferraras søken, les The Man Who Saw Too Much og sjekk ut nettstedet hans, frsos.com.

Vi trakk oss ut av Talkeetna i går med brannens hemmelighet. Dave Shuman skaffet meg det jeg trengte for å få i gang en komfyr. Akkurat i tidens løp også. Uten brannens hemmelighet stod jeg i fare for å bli utfordret som turleder. Nå er lederskapet mitt trygt og vi er på sporet.

På vei ut av byen møtte vi mange mennesker vi hadde møtt i andre deler av verden. Det er det jeg elsker med fjellbyer. Det skader ikke å dra en slede nedover en gjørmete gate for å vekke oppmerksomhet. Det er omtrent 4 miles, mens ravnen flyr, fra Talkeetna til Trapper Creek. Vi er imidlertid ikke ravner. Den første kryssingen av Susitna gikk bra. Været var kjølig og snødde lett. Elvene i Alaska er aldri enkle. De bryter inn i flere årer og slanger seg sammen. Så vi skulle krysse elva, komme opp på den andre bredden og følge snømaskinsporene. Men gang på gang vil vi bli blokkert av en annen løpende elv.

Vi vandret rundt etter sporene og prøvde å komme oss gjennom i ca. 2 timer. Nå hadde temperaturen steget og det snødde hardere og snøen var våt. Til slutt fant vi oss tilbake ved Spur og fulgte den til parkens motorvei.

Da vi ankom krysset, tok vi tilflukt i lastebilstoppet. Det begynte nå å bli mørkt og vi var klissvåte. Tiden på elva hadde vært hard på Lhotse. Han holdt stolpehull i den råtne snøen. Sekken hans var full og våt. Han begynte å halte så jeg tok sekken hans. Det hadde nå endret seg fra snø til underkjølt regn.

Vi gikk over gaten til brannstasjonen for å be om å få legge ut sekkene våre. Jeg introduserte oss, fortalte ambulansemannen hva vi holdt på med, og ba om et tørt gulv. Intet hell. Mye snakk om at fjøset er en offentlig eiendom og trenger autorisasjon. Vi var kalde og våte og jeg gledet meg ikke til en natt i teltet.

Tilbake ved lastebilstoppet løp vi inn i ekspeditøren fra K2 aviation. Jeg hadde møtt ham i Talkeetna. Han tilbød oss en tur opp til Trapper creek hvor det var en lastebilstopp/bobilpark med rom bak. Lhotse satte seg i baksetet på den varme tørrbilen og sovnet umiddelbart.

Nå til overraskelsen. Vi får et rom i lastebilstoppet. Mens vi snakket med folkene der, kom prosjektet opp. Vel, det viser seg at de hadde en dårlig samtale nylig på ambulansen, dobbel snøscooter dødelig, lokalbefolkningen. Kvinnen foran sier at minst én av personene på stedet hadde problemer med samtalen. Så jeg bestemmer meg for at Lhotse kunne bruke en pause, været var dårlig og tilbød seg å holde seg til og snakke med dem i morgen om stresset til småbylegen.

Vel når jeg kommer tilbake til butikken viser de meg et kart. Det går snøscooterspor langs elva de neste 16. Den passerer ca 100 meter bak bobilparken. Brød kastet på vannet. Dette betyr god reise, ingen støyende motorvei, god camping. Det er en god del snø på den, så jeg vet ikke om vi klarer det på en dag.

Ingen endringer i været i overskuelig fremtid. Men vi er varme og tørre og klare til å komme inn i bushen. Solen går opp 07:15 og vi ønsker å hilse på den. Ved å reise tidligere håper vi å få unnagjort strekningen før snøen går over til regn.

Anbefalt: